Svigermor! Vi har det så veldig fint her! Takk for at du lurer, tenker på oss og krever livstegn når vi trakker på ukjent jord. Maten og drikken er tullete billig her – akkurat som det var i Gdansk. Fem kroner for en pils sier Martinus, og hvitvinen rasket jeg med meg for seksti. Tullete, bare tullete.
Pappa! Vilnius er gull, og sikkert minst like bra som Riga var da du var der sammen med jobben den våren noen år tilbake, for solen skinner for oss også, selv om det er veldig høst. Jeg vet du lurer og tenker på oss du også, selv om du ikke spør.
Sylvia! Du hadde rett – ølen er jo faktisk veldig god her. Spesielt den mørke, den som smaker bittelitt karamell på slutten når du smatter på ettersmaken vet du? Og dette kommer fra ei som egentlig ikke liker øl. Hvitløksbrødet står på to-taste listen min!
Trine! Herrefred, hvor skal jeg begynne med å takke for alle tips, nummer, råd og veibeskrivelser jeg har fått av deg. Vi finner frem til saker og ting lett som bare det, og vi skal IKKE bli snyltet for sinnsykt mye penger (sett i landets øyner) på vei tilbake til flyplassen, det er jo vertfall sikkert.
Tatjana! Landet ditt hilser så mye tilbake, og jeg skjønner godt hvorfor du liker det så godt. SÅ FINT! Du kan være stolt, Vilnius viser seg fra sin beste side og sjarmerer oss begge i senk.
Mariell! Beverhalen lurer som en liten gulrot som jeg både gleder meg og er litt skeptisk til bak i tankerekken min. Jeg kan jo ikke være noe dårligere enn deg, men har de bjørn på menyen så holder jeg meg til avtalen vår og går for en tallerken winnie the pooh. Og takk for heads up´en med tanke på at det ser ut som den mest hardbarka ghettoen utenfor leiligheten her. Jeg klarte heldigvis å huske på det du sa – stygt utenpå men fint inni – noe som antakeligvis hindret meg i å få panikkanfall da vi ble ført inn i et mørkt smug med takstein som kom fallende fra himmelen (fra arbeiderkarene på taket altså, but still..). Selve leiligheten er nice!
Nå må vi dra, Vilnius roper!
